Se et barn 


Ofte er det slik med meg, at de sterkeste inntrykkene og ettertankene kommer i de små møtene med barna. Den enkle, nakne og ofte brutale sannheten de formidler med sitt enkle språk. Klassetrinnet til minstejenta Solveig skal ha konsert neste uke. De er en sangglad gjeng, og vi som har hørt dem er enige om at de stiller i en klasse for seg selv når det gjelder skolekor. 

Solveig fortalte stolt at denne gangen koster konserten penger, 100 for voksne og 50 for barn. Inntektene skal gå til Flyktningehjelpen, fordi det er så mange barn som trenger hjelp nå, og derfor fant de ut at dette var en fin måte å gjøre noe for de barna som har det vanskelig og er redde akkurat nå, fordi det er krig i hjemlandet deres. 



I dag kom hun hjem med plakaten, og jeg spør som alltid før skolekonsertene hvilke sanger de skal synge. Og som alltid er hun hemmelighetsfull, men røper at det er sanger om fred og at hun skal synge solo i litt av en sang jeg aldri har hørt om før. Hun kan den ikke helt enda, men vi finner den på nettet, og med sin klokkeklare stemme synger hun seg gjennom en sterk tekst. «Det er ikke så lett å få til hjelpe andre mennesker mamma, så dette syns jeg var en fin måte». Vi har snakket mye om det her hjemme, hvordan vi kan hjelpe, hva vi kan gjøre. Og det er ikke så lett, hun har rett i det. De er så langt unna oss, de er så mange, men hvis vi alle gjør litt, så hjelper det ganske mye til slutt. Vi har vel alle litt vi kan avse. 

Jeg gleder meg til konserten på onsdag. Og jeg vet at det blir en sterk opplevelse. 


Song Of The Kit 

See a child standing there in the rubble and the dust,                                                                  He is standing all alone, there is no one he can trust,                                                                   The soldiers took his father and his mother ran away,                                                                         It´s a politicians game and he doesn´t want to play.

So take this child by the hand and lead him back to love,                                                             Leave the fear and misery behind,                                                                                                  Take this child by the hand and lead him back to love,                                                                  Show him that people can bee kind.

See a child standing there with hunger in his eyes,                                                                             He is standing all alonewhile a nation slowly dies,                                                                             He know that he is hungry and he doesn´t understand,                                                               There are just too many people in this dry and barren land.

So take this child by the hand and lead him back to love,                                                                  Leave the fear and misery behind,                                                                                                Take this child by the hand and lead him back to love,                                                                    Show him that people can be kind.

See a child standing there as he sees the world go by,                                                                       He is standing all alone and he´ll always wonder why,                                                                  When the nations spend their millions on power and on might,                                                            He never got the chance to learn to read and write.

So take this child by the hand and lead him back to love,                                                                 Leave the fear and misery behind,                                                                                                  Take this child by the hand and lead him back to love,                                                                  Show him that people can be kind. 


                                                                                            Ukjent forfatter 

                                             




Les gjerne siste fra mine Refleksjoner: Når oppdaget du etikken?


Laila :) 


                                                                                                                                                      © Laila Øie 2015