Bli med på ferie på Neset, i år blir det sommerblogg igjen, med forhåpentligvis småe oppdateringer hver dag
Laila :)
Det var onsdagskveld, det var a-ha og det var oss to
1987. Det var det året vi skulle konfirmeres. Den gangen vi overnattet til hverandre nesten hver helg, lærte oss å drikke kaffe sammen, spilte dårlige opptak av Ti i skuddet på kassettspiller, og spolte fram og tilbake for å finne favorittlåtene og var forelsket slik bare tenåringer kan forelske seg. Håret vårt var permanetkrøllet og struttet vilt til alle kanter, klærne var i pastell og lipglossene skinte i rosa-blått skjær. Det var den gangen vi kjøpte alle ukebladene der superstjernene var omtalt eller intervjuet og vi tapetserte rommene med plakater. Det var den gangen vi viste ALT om hverandre, ja jeg tror nesten vi kjente hverandres sjeler i de innerste kroker. På TVen hadde vi MTV, men det var den gangen Pappa var sjef over fjernkontrollen… Og telefonen var plugget inn i veggen, og tiden vi fikk bruke i den ble begrenset av prisen på tellerskrittene og Mammas formaninger om at det kanskje var flere som skulle bruke den….
Vi to skulle på a-ha-konsert sammen. Etter å ha jaktet høyt og lavt på de eksklusive eksemplarene av de små, lyse-mintgrønne papirlappene som var beviset på at vi skulle få passere de gyldne dørene til det stedet som skulle gi oss et levende glimt av selveste Morten Magne og Pål. Leangen ishall. Denne dagen fremsto den nærmest som selveste Manhatten Skyline for oss. Og vi var blant De Utvalgte.
Det var onsdag, det var a-ha og det var oss to. Vi kunne nesten ikke tro det var sant. For å sikre oss plasser lengst der framme skulket vi skolen. Og vi sto i kø i timesvis. Og en forståelsesfull Pappa kom med varme klær og litt mat til oss. Selv om han overhodet ikke forsto seg på vår begeistring for dette guttebandet.
På tirsdag var jeg med minstejenta på Marcus & Martinus-konsert. Og som jeg kunne kjenne igjen følelsen til jentene på første rad. De overlykkelige, gråtende ansiktene, de begeistrede hvinene , de høyfrekvente hylene og besvimelsene. For selv om mye har forandret seg så er heldigvis det viktigste uendret: Å dele slike øyeblikk med en venn du vet dette betyr like mye for som deg selv. Det å ha idoler, det å digge noen herfra til evigheten, det å nesten miste pusten fordi hjertet løper løpsk. Slik var det. Slik er det nå.
I går var det igjen onsdagskveld, det var a-ha, og det var oss to. Og det ble en kveld der vi på tross av noen rynker, grått hår, huslån og barnefødsler kunne kjenne litt på den følelsen fra den gangen. Istedet for å stå i kø, tok vi et glass vin i lag. I stedet for å stå lengst der framme, satte vi oss lengst der bak. Og vi nøt hvert øyeblikk. Av a-ha. Og av fellesskapet mellom oss to. Fordi noen vennskap varer livet ut. Fordi noen vennskap er nære, tette og varme. Kanskje er det fordi vi trives i hverandres selskap, fordi vi repekterer hverandre. Eller rett og slett fordi vi en gang kjente hverandres innerste sjelekroker, og veien tilbake dit ikke er så fryktelig lang.
Takk for en fantastisk kveld Mia!
Nyt øyeblikkene, de kommer aldri tilbake. Etterhvert blir de til minner, dine egne skatter.
Laila :)
Litt rundtomkring
Noen dager i Trondheim, med litt tid med de to eldste gjorde godt. Med på kjøpet fikk vi med oss Trøndersk matfestival, korpskonsert, en kveld på byen med mannen, 48-årsdag som seg hør og bør, middag med gjengen på Fridays, Mamma Mia - here we go again og Den gyldne omvei med lokal kunst og smak. Sannelig godt å komme tilbake til Nesets ro igjen.
Fint å få samlet denne fine gjengen igjen
Han holder seg godt han her...
Fridaysdessert, slik at man blir skikkelig mett...
Når Mamma vil ta bilde på kino,og ingen vil være med….
Et lite utvalg fra Gulburet på Den gyldne omvei
Ispause. Lokal is, på Gulburet
Gangstad gård, med eget ysteri. Gangstad gardsost er fantastisk.
Trønderlåna på Gangstad gård
Inne i kårboligen på Gangstad
Noen feriedager er som skapt til å bare late seg, andre er som skapt til å svinge seg rundt å få gjort slikt man aldri får gjort ellers. I dag har jeg ryddet låven slik at vi kan bruke den til høsten og vinteren til koselige, stille kvelder. Et lite svalepar har satt bolig oppunder taket der inne, og jeg er litt usikker på om de syntes det var helt passende at jeg kom å ryddet opp i rotet deres. Nå er ihvertfall fuglefjær, reirrester og fugleskit behørig fjernet, og mange av Bestemors gamle skatter kan settes fram. Forhåpnetligvis skal låven pusses opp i høst, gleder meg til å gjøre den om fra skrotlager til ett rettelig festlokale :)
Inne på låven på Neset, før rydding
Inne på låven på Neset, etter rydding
Små skatter fra Bestemor kommer til sin rett
Sommeren er på hell, dagene går så fort...
Laila :)
Dagen i dag ble en dag for ettertanker
JUNIKVELD
Sitter i slørblå junikveld
og svaler oss ute på trammen.
Og alt vi ser har dobbelt liv,
fordi vi sanser det sammen.
Se - skogsjøen ligger og skinner rødt
av sunkne solefall-riker.
Og blankt som en ting av gammelt sølv
er skriket som lommen skriker.
Og heggen ved grinda brenner så
stilt av nykveikte blomsterkvaster.
Nå skjelver de kvitt i pust av vind,
- det er som om noe haster…
Å, flytt deg nærmere inntil meg
her på kjøkkentrammen!
Den er så svinnende kort den stund
vi mennesker er sammen.
Hans Børli
Det er i øyeblikkene minner skapes. Ta vare på dem. For meg ble dagen i dag en dag å erindre minner. Det er jeg takknemlig for.
Ta vare på hverandre!
Laila :)
Stokkøya
Ryktet gikk om at det var kjentfolk på Stokkøya i går, så da var det bare å slenge håndduken i bila og hive seg rundt til trøndelagskystens herlige sandstrand!
Med et temperaturdropp på over 10 grader og lett overskyet så kjentes det ei stund faktisk iskaldt ut, selv om 18-19 grader til vanlig er det vi regner som en flott trøndersommer og må regnes som innafor.
Strandliv
Den nydelig horisonten, den finkornede sanda som finner kiler mellom tærne, sola og atmosfæren skaper en slags følelse av å være på et langt mere eksotisk sted, og når vi drar i gang en sandvolleyballmatch så er det som om vi plutselig blir 20 år yngre (inne i hodene våre ja…!), selv om kroppene desperat prøver å gi beskjed om at skrale knær og rygger må håndteres med varsomhet på det uberegnelige underlaget.
Nesten som å være på Copacabana
Disse gutta, som er blant mine fem favorittmenn etter utallige trivelig stunder og artige kvelder, blir med tilbake på Neset og dagen avsluttes med aperol spritzer, «fremfraglemselenmusikk» og sannelig tror jeg at vi også løste et par verdensproblemer i løpet av natten. Det blir liksom ikke ordentlig sommer uten besøk av disse to.
Stemning på Stokkøya
Dagen i dag er en stille dag på Neset. Og gjestene skryter av hvor godt springvannet er på slik en dag…
Heldige meg som har sånne fine folk i livet mitt
Takk for besøket, håper det ikke blir lenge til neste gang!
Nyt øyeblikkene!
Laila :)
Ei lita ei på to år
Synes ikke det er så lenge siden, at kassen med duplo var fast inventar i stua. I dag fikk vi bruk for den igjen. Ei søt, kjærlig og lita jente på bare to år tok med seg mammaen og bestemora si på tur til Neset. Selv bærer jeg den stolte tittelen Gammeltante (selv om jeg selvsagt ikke føler meg gammel)!
Duploklossene kom til sin rett igjen, og en liten balje duger som basseng
Traktorvafler hører med når man kommer på besøk på Neset
Spennende, men kanskje litt stort, men hun fikk ihvertfall lurt bestemora til et bad, det er det ikke mange som greier ;)
Et sånt lite menneske som betrakter verden med forundring og nysgjerrighet, som ser og oppdager blomster og gresstrå for første gang, som plukker halvmodne rips med små fingre, som fryder seg når jeg takker for ripsbæret i hun putter i munnen min. Ei lita ei som er henrykt over å sprute kaldt vann på bestemor (som hyler i skrekk) men som også skjønner at hun ikke må sprute for mye vann…Perfekt ble det når hun fant ei lita bøtte i passende størrelse, tur etter tur bort til vannbaljen for å fylle på vann i «bøtta» slik at hun kunne tømme det på bestemora si.
Akkurat passe stor bøtte til å tømme vann på Bestemor med :) Fryd!!!
Så gode de er, disse små menneskene. Hjertet mitt er solgt i dag! Og dagen ble komplett da jeg fikk en skikkelig god klem før hun skulle reise hjem igjen. Synes ikke det er så lenge siden vi hadde med oss mora til hjerteknuseren på sydentur jeg, og da var jeg selv mamma til ei som var nesten to år. I dag var hun barnevakten.
For 13 år siden.
Takk for besøket lille venn!
Nyt øyeblikkene!
Laila :)
Bonusdag
Pernille har mandagsfri og jeg er i Trondheim, uten andre planer enn å dra tilbake til Neset. Da er det lett å endre plan når hun inviterer til bytur. I byen er det nydelig sommertemperatur, uforutsigbar vind, Olavsfestdager, turister og byfolk i en herlig blanding, to gode, glade tanter på shopping, « bilfri» Olavs Tryggvasons gate og god stemning fra Blomsterbrua til Erkebispegården. Ungjenta tok med seg mor på Fretex, og der ble det «ny» bukse og topp. Fantastisk fin Fretex i Fjordgata må jeg si, samtidig som jeg må innrømme at dette er upløyd mark for meg. Men absolutt verdt et forsøk.
Det er lagt til rette for avslapping og kos i Olav Tryggvasons gate. Slettes ikke verst må jeg si :) bedre enn sitt rykte ihvertfall
Slike dager, med bare en av de fire er en sjeldenhet, men så utrolig hyggelig. En dag der vi ikke må noen ting, bare vandrer rundt og gjør det som faller oss inn, prater, og er stille sammen. Litt som mor og datter, men også litt som to gode venninner.
Datter og mor på Olavsfestdagene
Så glad jeg er i henne, og som jeg setter pris på vennskapet med henne.
Og så godt det var å komme til de to som ventet på Neset til kvelds. Det er en litt underlig sommer for oss dette, med de fire spredt litt over alt. Nesten sånn at jeg ser fram til høst og hverdagsliv igjen, med alle samlet til frokost og middag igjen. Misforstå meg rett, jeg nyter hvert sekund av ferien.
Sånn ser neglene ut når ungdommen får velge farger
Nyt øyeblikkene!
Laila :)
Pizza i strandkanten
Pernille og Zebastian hadde planlagt tacomiddag med søskenbarna sine i dag, så da bestemte jeg meg for å la dem få huset for seg selv, og nytte sjansen til ei stille stund for meg selv i fjæra. Kjøpte meg en pizza, en halvliter brus og fant meg et svaberg for meg selv. Med et lett skydekke, 23 grader og en deilig bris var det herlig å sitte å lytte til de litt viltre bølgene som slo opp over bergene. Et slikt vær som varsler om torden og styrtregn.
Mens jeg satt der i stillheten tenkte jeg på Solveig som hadde sitt første møte med korpskurset i dag, på Trøndertun folkehøgskole. Som de fleste mammaer vil jeg tro, så kommer disse tankene da - må hun bare få ei fin uke, kjenne seg trygg, både på ungene og de voksne, kose seg, slappe av og ha det artig. Denne krypende, ekle følelsen av at du ikke er der, om hun skal bli lei seg. Lurer på hvor gamle de er når jeg slutter å bekymre meg for sånt? Kjenner jeg henne rett, så klarer hun dette helt fint! Og i løpet av en dag eller to så er jeg den hun tenker minst på. For henne er musikk og sang selve drømmen.
Forøvrig har hatt en aldri så liten gjenoppliving av mynteurten min, og reddet utørkede planter fra en stille død.
Og på tampen av dagen var jeg så heldig å få en fin liten prat med disse fire fine, som snart er voksne og ute av redet. Hvor ble tida av?
Plutselig er de på vei ut verden, disse fire fine. Brett ut vingene og fly, dere kan nå dit dere vil <3
Nyt øyeblikkene, plutselig er de historie!
Laila :)
Late dager
Å bare ligge på plena, myse mot solen, lese i ukeblad, og innimellom duppe seg ned i vannet eller hente et glass vann å leske den varme kroppen med, det kjennes akkurat nok ut på en dags om denne. Ikke engang når naboene jobber for fullt for å berge inn høyet kjenner jeg noe slags behov for å gjøre noe. Jeg kunne kanskje tatt tak i ei rake og latt som at jeg gjorde noe nytte for meg, men nei… 30 grader pluss og ferie. Det innebærer horisontalt leie, bare avbrutt av høyst nødvendig vanning og vannlating… Til og med klesvasken vaier dovent i vinden i dag.
Å ligge å late seg når andre jobber...
Effektiv klestørk i dag
Da er det jammen greit å ha noen som drar i gang sommerslappe foreldre, noen som frister med blankskurte berg i fossen og et realt slag med kubb. En vakker dag må vi dra oss i gang selv, det hender seg jeg tenker lit på det i blant.
Ungdommene utfordrer til et slag kubb
Ingen sak å vinne kubb med han her på laget
I dag skal Solveig bringes til byen, hun skal på korpskurs og spille slagverk ei hel uke, hun både gruer og gleder seg til det. Gleder seg til å møte nye folk, gruer seg fordi hun ikke kjenner noen. Gleder seg til å spille trommer, men synes det er litt kjipt at hun ikke får være på Neset i finværet.
Grugleder seg til korpskurs i ei uke på folkehøgskole
Vi venter til kvelds med å ta fatt på turen. Du verden så godt det var å få i gang aircondition i bila, la den iskalde lufta blåse oss kjølige. Og vel hjemme venter et innestengt hus som bærer preg av at ungdommene steller hjemme alene, og en og annen urt som har savnet vann den siste uka.
Mynten min har blitt utsatt for noe stemoderlig omsorg mener jeg
I morgen er atter en dag, tror jeg venter med å besøke vaskerommet til da.
Laila :)
Is vs. bading og blodmåne vs. solnedgang
Jeg klager ikke, nei, slettes ikke. Men konstaterer at det ble litt varmt i dag ja. Så denne dagen har stort sett dreid seg om testing av ulike nedkjølingsstrategier.
En luftetur til Bessaker, kanskje det finnes en liten bris fra havet. Men nei du, det er fantastisk vindstille ut mot storhavet.
En frisk is smaker himmelsk
Ingen brus er som Solo. I dag ble den fort lunka gitt.
Bading i glassklar sjø - helt ubeskrivelig godt
Dagens badetemp i bassenget var 22. Det har blitt noen rundet nedi der i dag
Ingen tvil i min sjel om at på slike dager så å dukke ned i kaldt vann det eneste fornuftige å ta seg til med. Så må man bare huske på å smøre seg inn med jevne mellomrom da. Det glemte jeg gitt…småhissig rødfarge både her og der på meg til kvelds...
Og så var det den dagen i dag, at vi skulle få se en skikkelig blodmåne, om vi bare kunne finne en lav horisont mot sør-øst. Prøvde meg med litt research på forhånd, uten hell. De lave horisontene her i Osen befinner seg nok mest mot vest. Vi satte oss imidlertid i bilen, med fullt pågangsmot, og tok i bruk kompasset på iPhonen for første gang. og vi kjørte langt, og lengre enn langt, men ikke så mye som en bitteliten lav, sørøstli horisont eller blodmåne var å se. Noe slukøret måtte vi snu, med uforettet sak. På veien hjem fikk vi allikevel litt valuta for turen - en blodrød, nydelig solnedgang, som selvfølgelig er nokså hverdagslig sammenlignet med en vaskeekte blodmåne. Men det er vel det som kan kalles fattigmanns trøst!
I morgen venter atter en varm dag, etter det som sannsynligvis kommer til å bli en sval tropenatt her på Trøndelagskysten
Nyt øyeblikkene. Tilsammen blir de et helt liv!
Laila :)
Og det ble sol - sol - sol
21 grader. Knallblå himmel. Stigende badetemperatur. Vepsestikk. Godt selskap med fine folk. Grilling. Is. Kleggebitt. Hjemmebakst. Ørlitegranne hvitvin til middagen. Livet på landet. Lar bildene tale for seg selv.
Måtte dette gode været vare noen dager til, det er så utrolig herlig!
Laila :)
