Pai med pepperoni og salat attåt 


Lørdag. Pizzaen ble «brukt opp» i går. Det evige spørsmål melder seg: hva skal vi ha til middag??? Ingen respons, så da blir det opp til meg da. Som mamma er man ganske priviligert i så måte, man får som oftest bestemme middagen helt alene. Det synes jeg er spesielt bra på lange arbeidsdager - ingenting er som å stikke innom den lokale REMA-kjøpmannen på veien hjem…

Vel, det her handler om lørdag, og jeg har testet ut fiskeboller på lørdag før - en liten hevn på grunn av lavt engasjement rundt middagsvalget. Skal si det ble engasjement ja, men det måtte altså fiskeboller til! I dag får jeg plutselig lyst på pai. Det er egentlig litt merkelig, siden jeg nesten aldri har laget pai. Pai med pepperoni! 

Let´s google! og jeg fant en stor paideigoppskrift med 200 gram smør fra meieriet, 300 gram hvetemel og 4 ss. vann. Denne var beregnet til langpanna, og etter å ha begynt så jeg at det sto avansert på oppskriften. Ble litt bekymret da, siden jeg som sagt ikke er spesielt dreven på pai. Men satser på at jeg surfer på flaks. 

Deigen skulle hvile en times tid, men det skulle ikke jeg! For hviletiden skulle jeg bruke til å lage fyll og salat. Fyllet laget jeg av 8 egg og 5 dl melk, salt, pepper, gul, oransje, rød og grønn paprika, champignon, gul og rød løk, purreløk og pepperoni selvsagt. Og en frisk salat med fetaost og ananas med linfrøtopping :) Vi fikk med oss mange farger, mest grønt, minst kjøtt, litt for mye hvetemel og smør kanskje, men dog riktig type smør. Alt i alt - ikke så verst til lørdagsmat å være. Og alle syntes paien var KJEMPEGOD! :) Selv til en stor og sulten familie ble det mye, restene står i kjøleskapet. Jeg tror nok dette er nok til 8 voksne. 

Det var sjeldent ryddig på kjøkkenet da bildet ble tatt :)                                               Foto: Laila Øie 


IMG 6017

Salat tilberedt slik man må i familier der smaken er som baken.                                  Foto: Laila Øie


                    Velbekomme!


Laila :) 


                                                                                                                                                      © Laila Øie 2015