Les gjerne siste fra mine Refleksjoner :) : Riksrevisjonens rapport og sykepleie
Det har vært noen fine dager her på Neset. Avslappende. Nesten så jeg har kjedet meg innimellom. Men det huset er som skapt for å kose seg og nyte friheten. Men det har vært noen anderledesdager også. Ungdommene valgte å bruke ferien sin til andre ting enn hva mamma og pappa, småsøsken, Neset og Osen kunne by på. Og da blir feriedagene og hyttelivet noe anderledes enn vi er vant til.
Nordmeland og Fossen trekker ikke like mye som før blant husets ungdom. Sannsynligvis går det over om noen år…det blir ingen sommer uten et bad i Fossen
Storesøster velger byliv og venner halve høstferien, noen dager på Neset var nok denne gangen
Her har de trødd på barføttene sine sommer etter sommer, tatt sine første svømmetak, hoppet uendelig mange hopp i trampolina, gått turer i fjell og fjæra, spist rabarbra med sukker på, plukket bær, ligget i telt, spilt ludo, yatzy, trivial, monopol og Risk. Laget vafler og puslet puslespill, bygget uendelig mange legohus og biler, hatt rollespill med oldemors og olderfars gamle klær, feiret jul og påske. Og de har kjedet seg. Mange timer har de kjedet seg her.
Når dagene blir lange, og huset stillere gjelder det å finne alternative sysler
Når dagene blir lange, og huset stillere gjelder det å finne alternative sysler
Heldigvis er det noen som synes trampolina er artig enda
Helt siden de var bittesmå har de vært med hit - som regel med glede. Nå har det endret seg - og jeg blir litt vemodig ved tanken - vet at fra nå av er ikke vi nødvendigvis førstevalget i ferier og helger. Og med det innser jeg at årene har gått, den tiden da vi ble vekket om morgenen av to små som kom krypende opp i senga vår og forlangte oppmerksomhet er over for lengst. Nå sier jeg godnatt til dem og ber dem slukke lyset før de legger seg. Og morgenstunda får jeg stort sett for meg selv. De ringer meg mest for å høre om de kan få penger, eller en sjelden gang i forbindelse med bønn om krisehjelp når de plutselig oppdager at de har samfunnsfag- eller franskprøve dagen etterpå. Og det er klart jeg hjelper dem. Det er en bekreftelse på at jeg fremdeles trengs, jeg er nyttig og jeg duger. Og av og til har de behov for en prat om det som opptar dem, enten det er fra skolegården eller at annet sted i verden, og av og til har de heldigvis behov for ei skulder å gråte på også.
Godt å være to
Men akkurat denne ferien trengte de mest av alt å være foruten oss - de ville ha litt tid for seg selv og være med venner. Jeg forstår det. Så får vi andre kose oss på Neset som best vi kan. Ingen tvil om at to-tredeler av familien mangler, det blir stillere og tommere. Så får vi være glade for at de to yngste blir med med glede enda noen år til. Og jeg vet at før vi aner ordet av det er Neset igjen den beste plassen som finnes.
Lillesøster har overtatt vaffelstekinga etter storesøster
Det gjelder å nye øyeblikkene mens de er der!
Laila :)
