Den store skuffelsen


Jeg tapte nok kampen om å lage den beste julekalenderen dette året. Du skal ikke se bort fra at det hadde slått bedre an med den klassiske sjokoladekalenderen til 10 kroner stykket. Men jeg vil jo være kreativ og flink jeg også, og samtidig nekter jeg på å pakke inn 98 kalendergaver til 4 unge mennesker som har alt de trenger og vel så det, rett før de skal gyve løs på julegaver fra familie og venner på julaften.

De siste årene har vi hatt en koselig variant der vi fikk hver våre dager til å finne på noe hyggelig som vi alle kan gjøre sammen. Og det fungerte fint et par år, men i fjor gikk vi nok litt tom og lei, tiden ble knapp og tenåringene hadde andre planer på agendaen enn å bruke tiden på adventskos med Mamma, Pappa og småsøsken.

Så årets kalender, må nok betegnes som dagens nedtur for de yngste, selv om de gjorde gode forsøk på å virke entusiastisk til Mammas idé. 

Det ble altså en bokstavkalender. I hver luke ligger noen bokstaver. Bokstavene må samles i noen dager, og på en eller annen dag skal de lage et ord eller en setning. Når oppgaven er løst, innkasseres premien, som mest sannsynlig er noe hyggelig vi skal gjøre i lag. 

Jeg skjønner jo det, at det er kjipt å komme på skolen å fortelle at i dag fikk jeg P og O og en blank lapp i kalenderen…Særlig når venner kan skilte med at de har både fire, fem og seks kalendere hver, en hadde til og med åpnet alle gavene på den ene kalenderen sin allerede. Jeg tilater meg å spørre - er det virkelig sant?  Jeg frykter det. Vi bor jo i verdens rikeste land. Så da er vi vel rike da, vi som bor her. 

Hun spurte så forsiktig minstejenta i dag - «tror du kanskje at jeg kan få en liten sjokoladekalender Mamma?» Jeg klarer ikke si nei til det jeg, i kampen mot pakkekalendere, Kicks-kalendere og Lego friends. Så da ble det to på mine og da...

Forhåpentligvis øker entusiasmen etterhvert som vi får flere bokstaver og dte blir mulig å finne ut hva som skal skje. Kanskje vi får noen gode opplevelser sammen, også denne desemberen. 

Uansett håper jeg på ei fin adventstid. Den fine snøen som kom passet utmerket, håper den holder seg der noen uker til. Kanskje jeg kommer meg ut av høstdvalen og inn i julestridsmodus - gleder meg!


Ta vare på hverandre! 


Laila :) 

                                                                                                                                                      © Laila Øie 2015