Les gjerne fra Refleksjoner :) : Riksrevisjonens rapport og sykepleie
Minstejenta har hatt bursdagsselskap og i forkant har hun meget tydelig påpekt urettferdigheten i at storesøsknene har fått mye kulere bursdagskaker enn hun. Og det har hun jo rett i. For jeg har i grunnen gått lei av dandering og pynting av kaker som blir beundret i noen få sekunder og som deretter ikke spises av en brøkdel av gjestene. Det er boller, gele og brownies som duger. Kort oppsummert så har jeg lagt bak meg ca. 40 barnebursdager og har etterhvert inntatt en noe lavere skulderføring i forkant. Det enkle blir det beste. Bordpynt, ballonger og kakepynt er oppskrytt og dyrt. Og bursdagsbarnets lykke måles kun i om de som kommer er i stand til å være venner og kose seg de to timene partyet pågår. Og storesøsknenes engasjement underveis i selskapet.
Toppen av lykke 2! Storesøster som stiller opp som «bløtesvamper-mål»
Storesøster stiller opp som boksetrener på aktivitetsbursdag er toppen av lykke!
Toppen av lykke 3: Storebror som stiller opp og står i boksen går. At han er godt betalt for tjenesten betyr ikke allverden for den som er 10 år.
Vel, som sagt, det var under en koselig stund da vi satt å så på bilder at 10-åringen observerte kakeurettferdigheten. Og familiens lille trommis legger inn en tydelig bestilling på trommekake…
Sukk!!!! Jeg er jo svak for det lille vesenet. Og på bursdager holder ikke «godt nok», da duger bare mors beste…
Dette skal altså bli en tromme etterhvert….
Let`s google og se hva vi finner. Dobbeltsukk! Dette blir dyrt! Og vanskelig! Ser for meg min egen mor da hun heiv en eller annen julekakedeig i veggen i frustrasjon over umedgjørlige bakervarer, underlag og kjevler. Ikke umulig pappa fikk noe av skylda for mislykket kjevling han også. Jeg forbereder meg med andre ord på fiasko, innstiller hodet på at fondanten sikkert havner i søppelbøtta. Og baker en brownie i forkant for å være på den sikre siden.
Etter to timer med intens konsentrasjon, kjevling og forming står jeg nokså overrasket og beundrer resultatet! Jøss! Tilbøyelig til å forelske meg i fondant som jeg aldri har tatt i før, og tenker i et ørlite sekund at dette var jo gøy - hvem vet, kanskje kule kaker får en renessanse i heimen…?
Se der ja! Mulig litt bulende tromme, men absolutt innafor tenker jeg!
Vel, nå er bursdagen over. Kaken ble beundret noen sekunder, tiåringen var tydelig stolt - hva kan vel glede et mammahjerte mer. Og fondanten - ja den havnet der jeg fryktet: rett i søppelbøtta - ingen spiser det søte klisset der. Den funker best som pynt. Spiselig? Ja! God? Nei! Og som 40 barnebursdagers erfaringer har vist meg: brownies, gele og boller frister småpiker best.
Rett i søpla! Bra de likte innholdet i tromma da...
Dermed sier jeg takk for meg med kakeshow! Rettferdigheten seiret denne gangen - fornuften ikke. Men nå er det altså slutt!
Laila :)
