På et sykehus i Pretoria


På et sykehus i Pretoria i Sør-Afrika ligger en gammel mann. Rundt omkring i verden markeres hans 95. fødselsdag. Gratulasjoner og lykkeønskninger strømmer på fra all verdens hjørner. Om mannen med egen vilje kjemper for livet kan vi ikke vite, han ligger på respirator og har vært alvorlig syk lenge. Kan være har han kjempet ferdig. Det kan være at han har utkjempet sin siste kamp. Men verden er ikke klar for å la Nelson Mandela dø. Den store kjempen trengs. Vi trenger ham som et symbol på den kampen han alltid har kjempet, kampen for rettferdighet, fred og forsoning. Verden trengte Mandela som symbol også de over 27 årene han satt fengslet på Roben Island og senere i Victor Verkster-fengslet. Den gang, en fengslet mann, nå en døende mann, som symbol på frihet for millioner av mennesker som lever i frykt, uten stemmerett, med trusler som bakteppe.  

Jeg erindrer så inderlig vel, den dagen i 1990 da Mandela ble satt fri. Bildene av de aldrende mannen, med knyttneven hevet. Det varme, vise blikket. Som lyser av pågangsmot og kampvilje. Besluttsomt rettet mot Den Store Oppgaven. Mannen som etter 27 år i fengsel bergtok hele verden med sin nestekjærlighet og hans evne til å legge hat og bitterhet bak seg. 


“As I walked out the door toward the gate that would lead to my freedom, I knew if I didn't leave my bitterness and hatred behind, I'd still be in prison.”      

                                                                                                                              ― Nelson Mandela 




Med sin evne til å formidle sitt budskap med enkle, nakne ord, som henter kraft fra dyrekjøpte erfaringer ble han en høyt respektert Statsmann lenge før han ble president.



“No one is born hating another person because of the color of his skin, or his background, or his religion. People must learn to hate, and if they can learn to hate, they can be taught to love, for love comes more naturally to the human heart than its opposite.” 

                                                   Nelson Mandela

                                                                                                                           

   


Det jeg kanskje beundrer Mandela mest for er at han etter disse uendelig lange 27 årene evnet å beholde dette vakre sinnet, at han ikke ble forgiftet av bitterhet men bevarte troen og håpet, og ikke minst selvrespekten. Det viser i sannhet hviket menneske han er.


“I am fundamentally an optimist. Whether that comes from nature or nurture, I cannot say. Part of being optimistic is keeping one's head pointed toward the sun, one's feet moving forward. There were many dark moments when my faith in humanity was sorely tested, but I would not and could not give myself up to despair. That way lays defeat and death.” 

                                                   Nelson Mandela                                                                                          


Nå venter verden på nyheter fra sykehuset i Pretoria, med håp om at mannen med det gode smilet skal fortsette å gi oss håp om en mer rettferdig verden. Jeg tror vi må innse at Madibas dager er talte. Håpet kan leve videre hvis vi alle forsøker å gå i oss selv. 


"As I have said, the first thing is to be honest with yourself. You can never have an impact on society if you have not changed yourself... Great peacemakers are all people of integrity, of honesty, but humility."

                                                     "I am the captain of my soul"

                                                                                                                      Nelson Mandela




 Laila :)

                                                                                                                                                      © Laila Øie 2015