Jeg tenker mye på hvor godt vi har det i dette landet, hvilken loddtrekning vi vant, hvor tilfeldig dette Livets lotteri er. Det er jo den ene siden av det. Det andre aspektet det kan være grunn til å reflektere over er hvor fort rikdom snus til fattigdom, og hvilke enorme omveltninger dette ville fått i vår hverdag og i våre liv. Så lett det er å bli vant til å ha tilgang til alt man måtte ønske seg, og vel så det. Og så lett det er å glemme hva som er eksistensielt, nyansene mellom de grunnleggende behov og lystbetonte behov. Vi har det så godt at vi tror vi trenger en nye klær når vi egentlig bare har lyst på noe nytt å pynte oss med.
Foto: Andrea Comas/Reuters
Folk i Spania og Hellas har vært utsatt for jordskjelv. De har for ikke så lenge siden vært rike land i en rik del av verden. Nå står over halvparten av ungdommene i disse landene med utdanningspapirer i hånden, med blikket inn i en frentid uten håp om å få seg jobb. Tilliten til samfunnsinstitusjonene svekkes. Sinnet ulmer. 5oo mennesker blir husløse hver eneste dag i Spania. Trygghet må vike for usikkerhet og redsel. Usikkerhet fordi man vet ikke om man har jobb neste dag, redsel for ikke å kunne forsørge seg selv og familien sin. Det er ikke til å undre seg over at folk trekker ut i gatene og demonstrerer.
Foto: Pertos Karadjias/AP
Her hjemme kan vi på noenlunde trygg avstand til jordskjelvet betrakte det hele, og vandre videre inn i en for de fleste av oss ubekymret hverdag. Og vi tenker kanskje: "det er sørgelig, stakkars dem!", samtidig som vi retter en tankeløs takk til oljeeventyret ute langs norskekysten.
Jo, det er nok riktig det, at oljepengene er som en levegg for oss og beskytter oss mot de verste stormene som herjer på kontinentet. Men jeg tror også det kan være greit å skjenke arbeidets betydning for velstand og vekst. Det er et uomtvistelig faktum at det i all hovedsak er arbeid som skaper verdier. I Norge har vi i etterkrigstiden hatt en felles oppfatning om at tilnærmet full sysselsetting har vært et viktig mål for å bygge landet og velferdsstaten. Dette har vært prioritert uavhengig av politisk farge på partiprogrammene. Man har ikke bare snakket om fravær av arbeidsledighet, men også lagt til rette for at flere gis muligheter og rettigheter i arbeidsmarkedet. Spesielt har dette vært synlig for kvinner, men tiltak for kronisk syke og fysisk og psykisk handikappede har bidratt til et arbeidsmarked som er åpent og inkluderende for de fleste. Slik har vi i bygget velstand og verdier som gjør oss rustet til å møte økonomiske kriser som utvider vårt handlingsrom istedet for at det innskrenkes når krisen er et faktum.
Det er viktig at vi opprettholder denne felles forståelsen av arbeidets betydning for velstand. I et samfunn der generøse trygdeytelser og trygge livbøyer i form av gratis eller subsidierte velferdsordninger har vært vanlig i generasjoner kan man lett forledes til å tro at pengene kommer flytende inn på flåter fra boreplattformene. Når ca 1,5 millioner av Norges befolkning mottar trygdeytelser av et eller annet slag så bør alarmklokkene ringe hos noen og enhver. Denne voldsomme belastningen på statsbudsjettet vil på et eller annet tidspunkt medføre diskusjoner om hvilke trygdeytelser vi skal ha, og hvor generøse de skal være. Videre er det ikke et sunnhetstegn i et samfunn at så mange står utenfor arbeidslivet, og man risikerer også økning i psykiske helseplager og ensomhet i befolkningen. Forskning utført av Frischsenteret viser at det å motta sosialhjelp og uføretrygd er "smittsomt", når noen i et sosialt miljø uføretrygdes øker risikoen for at andre i samme miljø følger etter (Forskning.no). Uttrykket "Å Nave" sier noe om hvor sosialt akseptert det er å leve på det offentliges budsjetter i dag. Det er selvsagt bra at det ikke er stigmatiserende å være trygde- eller sosialhjelpmottaker, men det har kanskje tendert til at pendelen har gått vel langt.
Labour was the first price, the original purchase - money that was paid for all things. It was not by gold or silver, but by labour, that all the wealth of the world was originally purchased.
Adam Smith
Jeg retter blikket mot Sør-Europa igjen, og lar bildene fra demonstrasjoner og mennesker i kø for arbeid minne meg på at rikdom og velstand aldri må betraktes som noe annet enn resultat av hardt arbeid og fellesskapsløsninger på viktige samfunnsoppgaver. Slik innser jeg at jeg er priviligert som har en jobb å gå til og en trygghet i at om jeg en dag ikke har helse til arbeide, så har vi sammen sørget for et solid sikkerhetsnett. Det gjelder bare å ta godt vare på dette sikkerhetsnettet!
- Laila :)
