En aldri så liten google-test på "matpakke" resulterer i funn som lyder: "Slik får barna dine den kuleste matpakken", "Tips til spreke matpakker", "Himmelske matpakker", "Prangende matpakker", "Lure matpakker", "Smarte matpakker", "Kreative matpakker"……lista forsetter sikkert den, men du får sjekke den selv om du lar deg friste til å bli inspirert. Inspirert blir ihvertfall ikke jeg, like lite som jeg får lyst til å lage lekre cupcakes med pyntestæsj til en formue, det får holde med vanlig, billig konditorfarget melispynt, og hvite, kjipe muffinsformer. Hvilken mor gjør det meg til? For jeg smører ikke matpakker til barna mine engang jeg, jeg sluttet med det for noen år siden, nå bruker jeg min tilmålte gyldne morgentid før ungene står opp til å nyte en kopp kaffe sammen med morgenferske nyheter fra Adresseavisens papirutgave. Barna mine får hverken smilefjesbrødskiver eller blomsterkuttede grønnsaker. Men jeg skreller gulrøttene deres da….. og lager varm saft hvis det er turdag. Om jeg har dårlig samvittighet? Nope! Niks! Null! Det finnes ikke en eneste god grunn til at jeg skal smøre matpakken til funksjonsfriske, oppegående unger. Men det finnes en og annen god grunn til at de skal gjøre det selv.
Det fine med å smøre matpakka si selv er at da blir den som man selv ønsker, og sannsynligvis også spist, nettopp av den grunn. For jeg har forstått det slik at det er fordi ungene ikke vil spise matpakkens innhold dette styret med lekre, prangende, kule, himmelske og kreative matpakker har oppstått i fra. Da tenker jeg i mitt stille sinn at barn som ikke spiser sannsynligvis ikke er tilstrekkelig sultne, og barn som ikke er tilstrekkelig sultne sannsynligvis har fått i seg nok mat, muligens i form av håndholdt mat som kjekser, boller og kanskje til og med mammas overpyntede lekre muffinser. Da kan man lett fatte at den noe tørre, kjipe brødskiva i matpakken ikke frister veldig. Vi er nok overmette, det er ikke umulig det. Og akkurat det faktum synes jeg kvalifiserer for dårlig samvittighet. Vi har tilgang på så mye mat til enhver tid at vi må pynte den for at den skal gjøre seg fortjent til å fortæres. Det sier ikke så rent lite om rikets og innbyggernes tilstand.
"Når musa er mett, er mjølet beiskt "
Ivar Aasen
Kanskje blir morgenstunden vel så koselig om mamma eller pappa bruker tiden de kunne ha brukt på matpynting til å sitte ned ved bordet sammen med barna som selv smører og pynter matpakkene sine. Nå skal jeg ikke overdimensjonere morgenidyllen her, som oftest er det minst 60% av familien vår som stiller ved frokostbordet med trøtte tryner, og det er ikke alltid latter eller pratetøyet sitter like løst, men vi sitter nå ihvertfall der da, sammen, på et vis. Og får sagt noen ord til hverandre før dagen setter i gang for fullt.
En annen god grunn til at barna selv kan gjøre denne jobben er at det styrker selvfølesen å utføre oppgaver på egen hånd. Særlig det å pakke inn matpakken kan by på noe trøbbel. Men så stolt man blir når man endelig har lært det. Når man er 6 år, går i 1. klasse og smører skolematen sin selv, jeg tror nok det gir en helt spesiell følelse å pakke opp den i spisetida på skolen. Og sannsynligvis fremstår den som mere himmelsk, prangende og kreativ enn hva de fleste fedre eller mødre evner å få til kl. 07 om morgenen. Og så lærer man at man ikke får alt servert på et fat, det kan være nyttig å ha med seg den dagen livet stiller andre krav.
Ved nærmere ettertanke kommer jeg på bare en god grunn til at jeg skulle ha smurt matpakken til mine fire, det er så vanskelig å få lurt inn mellomleggspapir med "jeg-er-glad-i-deg"- eller "ha-en-fin-dag"-beskjeder.
Ha en god dag!
- Laila :)
