Skolestart


På tross av konflikt og streik mellom KS og lærerne så er det skolestart for de aller fleste norske barn og ungdommer i morgen. De gleder seg nok, mange av dem, spente er de sikkert også, enten de er nybegynnere i skolegården, eller er veteraner. Men jeg vet også at noen gruer seg til morgendagen, og dagen deretter og dagen etter det…de gruer seg til skoledagene fordi ting ikke er helt som de skal være. Noen tør kanskje ikke si noe om at de gruer seg, alle rundt omkring forventer jo at hun gleder seg når vi spør: «gleder du deg til å begynne på skolen igjen?» «Det blir vel fint å møte vennene sine igjen!» Andre klarer kanskje ikke sette ord på det de gruer for, og tier av den grunn. Spørsmålene vi voksne stiller er så vanskelige å svare på… «men er det noen som er slemme da?»

Bilde hentet fra: http://martinjohannessen.blogspot.no/2013/04/nyskolens-handlingsplan-mot-mobbing.html

 

Ei lita jenta har fortalt det til Mamma og Pappa, at hun gruer seg til skolestarten, til friminuttene. Etter en lang og sorgfri sommerferie, med latter, lek og fri, så kom gruefølelsen og smerten som følger med. Så fortalte hun og gråt. Fortalte med sitt språk det som er så vanskelig. Det hun ikke makter å forklare må vi voksne forsøke å forstå. For det er ingen som er «slemme». Det er ingen som stenger henne ute av leken. Det er ingen som sier dumme ting. Det er «bare» leken som ikke er artig. Og derfor gruer hun til friminuttene. Mamma og Pappa vet at det finnes grunner til at leken ikke er artig, men ikke hva. Vi voksne vet at det finnes «lekeregler» og kroppsspråk som gjør at hun gruer seg til skolestart i morgen. Og så står vi der og føler oss maktesløse mot det usagte og det ugjorte, fordi det er ingenting å sette fingeren på - det bare er, og det er så vondt! Vi ser, men ser allikevel ingenting. Skolen ser, men ser heller ingenting. Det er derfor vanskelig å vite hva man skal gjøre.

Det oppleves som at alt vi kan gjøre er å trøste, støtte, styrke og formidle håp om at det blir bedre, selv om det er ikke så rent lite det heller - det å formidle styrke og håp. Fordi vi til syvende og sist ikke kan forandre andre enn oss selv. 


«I learned that courage was not the absence of fear, but the triumph over it. The brave man is not he who does not feel afraid, but he who conquers that fear.»

                                                     Nelson Mandela

Jeg ønsker alle små og store skoleelever lykke til på skolen imorgen, og dagene deretter…


ung.no kan du lese om mobbing. 


- Laila 

                                                                                                                                                      © Laila Øie 2015