Refleksjoner og Øieblikk

Spania er et gjestfritt land. I mange tiår har nordmenn vært ønsket varmt velkommen til sol, bading, billige restauranter, billig drikke og latinsk temperament. Med økende rikdom i landet mot nord er det flere og flere nordmenn som tilbringer stadig lengre perioder av året i dette vakre landet. For at overgangen skal bli minst mulig belastende for klimaflykningene har de innrettet seg med norske advokater, leger, fysioterapeuter, skoler, matbutikker, tannleger, alarmselskaper til husene og leilighetene for å beskytte seg mot fattige spanjoler og norsk TV. Og for å ivareta de norske barna har også norsk barnevern etablert seg i Spania…I en av disse leilighetene eller husene sitter en halvgammel, halvt utflyttet, eks-venstreradikal, musikalsk og trønder og produserer retorisk eder og galle om medmennesker. Vel hjemme på norsk jord griper han fatt i ytringsfriheten og spyr ut det kroppen så åpenbart har blitt for full av. Mennesker som flykter fra land der forsøk på frie ytringer straffes med tortur og frihetsberøvelse, benevne han som svikere fordi de flykter fra torturen og krigshandlinger. Frie ytringer, endog satiriske ytringer, har vært denne mannens varemerke og livsgrunnlag. Det har det kunnet være fordi han bor i et land som tillater at man kan ytre seg i høyre- og venstreradikal retning omtrent som man vil - nei faktisk akkurat som man vil. Denne ytringsfriheten bruker han nå på en måte de fleste av oss forhåpentligvis tar sterk avstand fra, samtidig som vi forsvarer hans rett til å bruke den. 

Jeg burde vel holde meg for god til å bruke energi på en halvgammel manns bitre og ondskapsfulle oppgulp, men velger å ta bladet fra munnen. Jeg er glad for at han sier fra, tar støyten og forteller oss om ondskapen og fordommene som ligger under overflaten i dette oljerike og vakre landet. Bare slik kan vi ta til motmæle og vise hverandre vei til menneskers iboende likeverd. 

Laila 

                                                           Til ungdommen                     

                           Kanskje du spør i angst,

                           udekket, åpen:

                           hva skal jeg kjempe med

                           hva er mitt våpen? 

                           Her er ditt vern mot vold,

                           her er ditt sverd:

                           troen på livet vårt,

                           menneskets verd.

                           Fra Nordahl Grieg

 Bilde: worldagainstprejudice.com