Vi har mange ganger snakket om å bestige Løysarmundhaugen. Fjelltoppen ligger rett ved siden av Neset, men den har i grunnen virket nokså tøff å ta fatt på. Så den har blitt stående urørt for vår del, inntil i dag. Vi kan vel heller ikke på denne turen skryte på oss å ha med et turfølge hvor 100 % er positivt innstilt…Med bixit og vann i sekken og med sola som følgesvenn tar vi fatt på turen opp den 273 meter høye «sukkertoppen». Sebastian og kompisen Sondre nærmest sprang opp, og var på vei ned lenge før vi andre nådde toppen. Vi kjempet oss vei gjennom gjenngrodd krattskog, skraper opp nakne legger og prøver etter beste evne å holde humøret oppe… Solveig, Jørn, Jorleif og Odin holder jevnt tempo og får dermed laaange, gode pauser mens de venter på Laila, Pernille og Jennie. Vi i baktroppen har imidlertid god tid, og oppdager vakre blader, brukne kvister, råtne trær og til og med et revehi. Det er ikke lenge siden vi så to lekne reveunger i bakken nedenfor fjellet. Vi må innrømme at det var tungt å komme seg opp de bratteste partiene og samtidig holde humøret oppe, men vi kom oss nærmere og nærmere målet, samtidig som utsikten blir mer og mer storslått, vel vitende om at når vi når toppen er vibåde stolte, glade, slitne og full av ny energi. Vi koser oss med bixit og fyller på med vann, tar skrytebilder og nyter utsikten og nye perspektiver på landskap og nabolag. Det blåser friskt på toppene, og vi blir ikke lenge før vi blide og syngende hopper, sklir og kravler oss ned til Neset igjen.
Livet er godt ute :)
