Oppvåkning i matfatet! 


Jeg har vel alltid hatt litt å gå på når det kommer til et sunt kosthold. Glad i det gode, søte, salte. Litt opp i vekt, og litt ned, alltid en anelse større enn det jeg burde være. Både helsa mi og selvbildet hadde nok hatt godt av at jeg gikk ned noen kilo. Men jeg er stort sett frisk, det er mann og barn også, så det står vel ikke så aller verst til.

Jeg bruker ofte å nå de målene jeg setter meg. Men aldri uten at noe må ofres. Studiet i offentlig ledelse hadde jeg aldri klart uten en raus familie og det faktum at jeg lærte meg å se på rot, støv og skitne vinduer. Og så ble maten litt lettvintere her i huset. Mere ferdigprodukter, ikke fra Fjordland, men med god hjelp av Toro, kompromisser til julebaksten og kjøpabrød. Det ble ikke bedre i forbindelse med jobbytte. Kontrollen jeg før hadde på lekser til ungene, treningstidspunkter, klesvask, turdager, fotballkamper, helgavask, tannfellinger, kontakten med storfamilien…. ja du vet hva det dreier seg om….den er som blåst bort!  Men det er en utrolig god følelse, det å erkjenne overfor seg selv og alle andre - «jeg strekker ikke til over alt!» Og det er er helt greit. Så lenge jeg makter å prioritere det som er viktigst for meg og mine. 

Men i media og rundt omkring dukker det opp superdamer. Superdamer som ser ut som de takler alt, får tid til alt, som ser perfekte ut! Kjenner jeg blir irritert. Ja, innimellom provosert Og hvis jeg graver dypt i meg selv så vet jeg vel at det handler om misunnelse. Fordi jeg ikke har et så perfekt hjem, kropp, fine klær, jeg trener mindre, har mindre arbeidskapasitet til å fikse alt, lager ferdigmat til ungene mine….


                                                                                                                                   Hentet fra: Dagbladet.no


Berit Nordstrand er ei sånn dame som har greid å provosere meg med sine utspill i diverse medier. Hun superdama som er lege, har seks barn, ser ut som en 35-åring, som på øyeblikk etter endt arbeidsdag tryller fram de lekreste retter og sunne måltider og samtidig oppfordrer oss vanlig dødelige å gjøre det samme. «Det er så enkelt så!» Ja, du skal vite at hun har både provosert meg, og jeg har vel, om jeg skal innrømme det, vært en smule misunnelig på denne kvinnen som er så full av energi og overskudd. Det eneste hun har klart med sine utspill er å få meg til å føle meg utilstrekkelig! 

På torsdag var hun invitert av FAU ved skolen til ungene for å holde foredrag på et foreldremøte. Jeg dro selvsagt. Nysgjerrig og stappfull av misunnelige forsvarsmekanismer. «Jeg kunne jo saktens høre hva hun hadde si». Hadde ikke så mye annet å gjøre denne kvelden uansett….men måtte jo skaffe barnevakt da….og salen var selvfølgelig fullstappet! 

Men jeg har nevnt det før på disse sidene mine - at fordommene våre ligger på lur, og ikke er det sikkert at vi forstår at det er fordommer heller, før vi våkner opp. På torsdag våknet jeg ihvertfall, og forstod at denne flotte, vevre, taleføre og engasjerte kvinnen aldri har noen mål om å få oss til å føle oss utilstrekkelige eller mindreverdige. Hun har bare et sterkt ønske om å formidle et budskap hun har tro på, at vi alle må forsøke å få i oss de næringsstoffer kroppen vår trenger for å ha det bra. Verken mer eller mindre! Og de tipsene hun kom med framsto verken som tidskrevnede eller vanskelig. Faktisk oppnåelig for noen og enhver, inkludert meg! 


                     Elsk din niste som deg selv

                                                                                     Dag Evjenth


Hun pratet uavbrutt i over en time, og med et glødende engasjement formidet hun budskapet på en lettfattelig måte. Og vi vet det jo så vel alle sammen, at det hun sier er rett. Bestemor og oldemor viste det de også, bare ikke så vitenskapelig. Men de har levd som om de hadde fulgt vitenskapen til punkt og prikke. Litt kjøtt, mye grønnsaker, særlig fra jorda. Mye fisk. Hele korn. Grovt brød. Balanse mellom proteiner, karbohydrater og fett; riktig fett! Og «Skrotmatdag» fordi vi ikke behøver å være så flinke hver eneste dag, så sant vi er det som oftest. Så enkelt, men dog så komplisert budskap, med noen enkle tips til hvordan vi får putta alle nødvendige vitaminer og mineraler og antioksidanter og proteiner og fettsyrer inn i hverdagsmaten vår. Knus bønner og linser inn karbonadedeigen, bytt ut melange med smør, bruk olivenolje, spis frukt og grønt slik at du har dekt opp regnbuens farger hver dag. 


                     Din mat er din medisin

                                                                              Hippokrates


                                                                                                                                                    Foto:  Bama.no


Rød, grønn og gul paprika istedet for bare rød, bruk både rød og gul løk, putt linfrø og spinatblad i smoothiesen, bytt ut sukker med honning eller akasiesirup. Kjøp økologisk mat, ekte mat som koster noen kroner mer. Tilbake får du bedre helse, mer overskudd og bedre humør! 

Jeg er skyldig Berit Nordstrand en unnskyldning for mine fordommer, og jo, jeg har tenkt at dette må jeg prøve å få til. Noen små endringer, kanskje en senere middag i ny og ne, slik at det blir ordentlig mat istedet for de lettvinte løsningene. Slik at vi tar oss tid til å tenke ut tanken å kutte opp et par ekstra grønnsakssorter istedet for 10 gulrøtter. Jeg tar Berit Nordstrand på ordet, og tar oppfordringen, fordi jeg tror jeg og familien har mye å helse å tjene på det. I går var jeg inne på Økomat Innherred sine nettsider og fant tips til god og sunn mat, og så var jeg inne på fraiva.no, Berit Nordstrand sine  sider og ble ytterligere inspirert. Og så bestilte jeg boken «Mat med mer» i håp om å få flere tips og oppskrifter og kunnskap.


                                        Foto: Fraiva.no


Jeg ønsker meg selv og familien lykke til med forsøket, som jeg håper blir mer enn et forsøk. Jeg melder fra etterhvert hvordan det går! 

Ønsker deg og dine en flott søndag i det fine vårværet!



Laila :) 



                                                                                                                                                      © Laila Øie 2014